Bind deg ein blomekrans

Bjørn skrev Bind deg ein blomekrans da han gikk på forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø.
Bind deg ein blomekrans er en sonettekrans bestående av 15 sonetter, og den ble publisert i antologien TEXERE, utgitt av forfatterstudentene i Tromsø.

Lech Sarnowski satte senere musikk til alle sonettene, og i mai 2000 ble de framført som Tusenårsprosjekt nr. 2 i Steigen. Medvirkende var Steigenkoret, solister, Nord-Salten storband og landsdelsmusikere. På denne siden er sonette nummer VI, XIII og XIV lagt ut, og du kan også høre musikken til disse tre sonettene fra framføringa fra mai 2000. På sonette nummer XIV er det Bjørn selv som leser teksten.
Lydfilene kan ta noe tid å laste ned for dem av dere som sitter med modemforbindelse.

Fra "Bind deg ein blomekrans":

VI

I gult og lilla lyser de mot oss
som hestehov, som løvetann og syre.
Mens vintergufs og vårsol ennå slåss
om hvem som skal få overta og styre,

slår leirfivelen trassig opp sin krone.
Og like uavvendelig som den
slår løvetannen an sin røffe tone
med bitter melkesaft i by og grend.

Som syregress den finnes overalt,
men syren er ei bitter om du smaker.
Dens blad er friske, stenglen søtlig salt!

Så kan man saktens glemme gammel fordom:
Selv ugress gror så du i bondens aker
beruses mildt av sommernattens trolldom

Hør sonetten fra framføringa:
Sonette VI (1,172 KB)

XIII

Det er livet skapt på ny av den som rår
til vern mot mørket som vi vet vil komme.
Vi trenger varmen og alt lys vi får,
så la nå hele fargespektret flomme!

For snart vil kveldene bli mere duse
og lauv og planter får en annen lett.
Du ånder duften inn, lar deg beruse,
og kjenner svimmel at du snart er mett!

Da ser du skyggene som synes lange,
og kjenner kulden krype sakte inn.
Du grøsser motvillig, er Dødens fange,

i mørke skoger og i lyse lunder.
Men solen gyller ennå i våre sinn
til trøst for oss i tunge vinterstunder.

Hør sonetten fra framføringa:
Sonette XIII (1,593 KB)

XIV

Til trøst for oss i tunge vinterstunder
når livets flamme brenner uten glød,
så somren lagret i en rød burgunder
kan fukte tungen i vår tørste nød.

Vi gjemmer minner vi kan dvele ved
i nattetimer når vi ei får sove.
Vi dikter alter vi kan knele ved
der orkidéer står som lys på hóvet.

Slik kan vi synke inn i våre hjerter
og hardne til mot mørkets kalde krans.
Men gjennom vintren lyser vårens kjerter,

de ber oss med på Primaveras fester:
Kom, la deg virvle rundt i livets dans!
De foldes ut, vår landsdels sommerblomster.

Hør sonetten fra framføringa, lest av Bjørn:
Sonette XIV (1,005 KB)



Publisert: 19.12.07 05:00



Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.


 

Nettsted levert av Nettintro